Jeg har vært noen dager på besøk hos vår yngste datter Guro, i Oslo. Hun bor i Nydalen rett ved Akerselva, og siden jeg er spesielt glad i rennende vann og fagre stier, så nyter jeg å gå turer der. Jeg tok med kamera og knipset i vei. Akerselva er helt fantastisk og høstfargene bare nydelig. Oslo åpnet seg på en helt ny måte for oss etter at vi ble kjent i dette området.
![]() |
| Jeg startet turen der Guro bor, rett nedenfor Badebakken i Nydalen. |
![]() |
Barnehager og leikeplasser ligger også i parkene langs elva.
|
Redskaps hus?
Endene trives tydeligvis i området!
Noen steder går elven over i fosser og stryk,
så roer den seg igjen!
Sjarmerende hager langs elva, i tillegg flyter gult løv med vannet.
Benker plassert til rekreasjon
Med fossende lyder og ro i sinnet
Midtveis på turen min dukker Hønse-Lovise kulturhus opp. Et herlig sted hvor du blant annet kan kjøpe kaffe og vafler samtidig som du får nyte kunst og fantastiske omgivelser, både ute og inne.
Kaffen og vaflene smakte fortreffelig :-)
Ungdommer på sykkeltur og turister fra fremmede land var innom i løpet av kaffepausen min, selv på en vanlig tirsdag formiddag.
Elven virkelig bruser forbi Hønse-Lovises hus.
Høye fossefall!
Heldigvis flott gjerde ved elva her
Vakkert.
Så måtte jeg rive meg løs fra dette vakre stedet og fortsette turen mot sjarmerende Grünerløkka! Og det fantastiske elveleiet fortsetter.
Gjennom vakre bueganger går både sti og elv.
Etter hvert nærmet jeg meg hengebrua fra en av Lillebjørn Nilsens fine viser, "Far har fortalt". Teksten kan du lese under.
I inskripsjonen på hengebrua står det skrevet:
100 Mand kan jeg bære - men svigter under taktfast Marsch!
Brua ser solid ut og er det nok også, men når du går over kjenner du i bevegelsene at det er en hengebru.
![]()
Er det rart man nyter dette?
Brua med inskripsjon!
Dette må vel være det man kaller et dueslag?
Veien deler seg etter hvert og jeg ble noe usikker, men heldigvis så kan jeg språket, og jeg fikk hjelp til å finne frem til Grünerløkka, hvor jeg tok trikken videre ned til sentrum. En fantastisk tur på en nydelig dag i Oslo, og da kan man gjerne høre sangen:
Lillebjørn Nilsen - Far har fortalt
Far har fortalt om byen slik den var
før bilene fylte våre gater.
Den gang da luften var lyseblå og klar
og fru Karlsen hadde hage med tomater!
Med en sandhaug for de små
der garasjen ligger nå.
Jeg må gå på en asfalt som er kjedelig og grå.
mens mennesket søker sin fremtid.
Men de gamle vil huske allting slik det var.
De fjerne. men de gode gamle dager.
Tenk alle minner som de gamle har:
En togreise og en gammel slager.
Et koselig hus som sto der før. En morsom radio-kåsør.
Alt det som tiden hyller i sitt glemsels-slør
mens mennesket søker sin fremtid.
Ja. tider skal komme. Tider skal forgå.
Mye og mangt skal forandres.
Noe skal vi miste. Annet skal vi få.
Noen berømmes. Andre klandres.
Jeg står her med min gitar.
Så mange tanker som jeg har!
Og jeg tror jeg tenker mest på det som tiden tar
mens mennesket søker sin fremtid.
Men jeg vet en bro som er gammel. brun og stygg.
På den står et skilt der du leser:
«Hundrede Mand kan jeg bære paa min Rygg.
men svigter om de alle marscherer.»
Jeg sier: Hei. kom bli med meg!
For vi kan trenge en som deg.
Og leende barn skal leke i ditt spenn
og slippe små steiner ned i elva.
Mens mennesket søker sin fremtid.
